I løpet av 2023 ble det gitt flere anbefalinger på hvordan vi skal styrke vår totale beredskap. Både Forsvarskommisjonene og Totalberedskapskommisjonen ga klare anbefalinger for å styrke beredskapen i hele samfunnet.
De var også opptatt av at det haster.
God beredskap gir trygghet og den må være på plass når det skjer. med økende usikkerhet her hjemme og i våre nærområder er det viktig at det bygges opp nå.
Norge er preget av tillit og har redelige og ansvarlige innbyggere. Det har vært suksessfaktoren for samfunns- og arbeidslivet, men det er naivt og ikke minst svært farlig å anta at dette også gjelder alle andre rundt oss. Spesielt når man skal vurdere beredskap og håndtering av trusler og kriser.
Utviklingen bekymrer oss. Det er mer organisert kriminalitet, økt bruk av vold, økt innførsel av narkotika og vi har en mer spent sikkerhetssituasjon enn på mange tiår, med krig i Europa. Dette skaper mer usikkerhet her hjemme, og det legger et betydelig press på hvordan vi bruker ressursene. Beredskap og sikkerhet har kommet i annen rekke i mange år.
Det merkes når presset øker. Etatene som jobber med beredskap og sikkerhet må styrkes. Det må legges opp til kompetanse gjennom utdanning, i takt med trusselbildet. Vi må ha på plass nok ansatte, med forutsigbarhet i ansettelsesforholdet og med ressurser til å løse oppgavene, en inntekt og pensjon de kan leve av samt en sunn balanse mellom jobb og fritid.
Dette gjelder for flere etater - ikke Forsvaret alene.
Tolletaten er vår førstelinje i forsvaret mot innførsel av illegale varer, farlige stoffer, våpen og narkotika fra organisert kriminelle, eller andre som vil Norge vondt.
Totalberedskapskommisjonen peker på en rekke sammensatte trusler.
Toll er den første barrieren for å redusere sannsynligheten for at truslene blir en realitet, og tollerne i Innlandet har mange overganger som skal overvåkes og sikres. Til tross for at dagens tollere gjør en fantastisk jobb, blir den operative evnen stadig dårligere. Kostnaden er åpnere grenser, med de enorme konsekvensene det har for samfunnet.
I et totalberedskapsperspektiv er det klokt å styrke evnen til å avdekke og stoppe ulike trusler før de når Norge, enten det dreier seg om narkotika, våpen eller terrorister. Det må vi gjøre noe med nå!
Kriminalomsorgen er en annen viktig del av beredskapen. Her er hovedoppgaven å sørge for at lovbryterne føres tilbake til samfunnet som bedre utgaver av seg selv. Da kreves det mange nok kompetente ansatte.
I et beredskapsperspektiv er denne samfunnsoppgaven underkommunisert, til tross for at de ansatte har advart mot risikoen med stadige budsjettkutt. Nå kan politikerne følge opp med å øke antall ansatte, forbedre fengslene og de fysiske soningsforholdene.
Dette er smart bruk av samfunnets midler - en rehabilitert innsatt er en mer verdifull samfunnsborger enn en som ikke er det.
Politiet har store utfordringer med å håndtere et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde, med økende vold, mer organisert kriminalitet og internasjonalisering. I tillegg kommer oppgaver knyttet til en endret sikkerhetssituasjon i Europa og økende antall hendelser som følge av klimaendringer.
Parallelt drives politiet med gamle og kostbare IKT-løsninger og for korte planperioder. Utfordringsbildet krever mer spesialisert kompetanse, økt bemanning, større forutsigbarhet på enn årlige budsjett og planer tilgang på teknologi.
På den andre siden forventer lokalsamfunnene tilstedeværelse og tilgang på Politiets tjenester når de trenger det. Dette er den hverdagen som møter politiansatte i Innlandet hver dag.
Politiet trenger et løft og flere dyktige ansatte med en kompetanse som kan imøtegå de ulike truslene - lokalt, i byene og i Cyber.
Krigen i Ukraina avdekket det mange har hevdet i flere år; Norsk forsvar er i sterk ubalanse og mangler tilstrekkelig utholdenhet og størrelse. Det er dessverre ingen ny kunnskap. Den negative utviklingen har blitt beskrevet gjennom de siste fagmilitære rådene og er godt dokumentert gjennom regjeringens statusmelding for Forsvaret.
Til tross for en økning i budsjettene de siste årene, har ikke forsvarsevnen økt tilsvarende. Forsvaret trenger vesentlig flere kompetente ansatte. Nå.
Dette er fire eksempler på områder med samfunnskritisk betydning. Det handler om din og min sikkerhet. Områdene representerer også fire ulike etater, underlagt tre forskjellige departementer. Samtidig er dette de samlede ressurser staten har når de skal sørge for et trygt samfunn.
Den viktigste beslutningen er å sørge for en helhetlig ledelse, styring og samordning av innsatsfaktorene i den totale beredskapen; i et beredskapsperspektiv, i innsats når det kreves og som ressurskoordinator i det daglige.
Satser vi her vil det bidra til et litt tryggere Norge - for deg og meg. Nå.
Det er politisk enighet om at vi trenger et trygt og sikkert land. Dette er kjernen i regjeringens og Stortingets ansvar og den garantien de gir oss alle. Situasjonsforståelsen og kunnskapsgrunnlaget kan ikke bli bedre enn i dag. Vi har fått mange konkrete forslag til løsninger.
Det mest åpenbare er å satse mer på mennesker, ved å beholde kompetanse og tiltrekke seg ny. Det vil være en god investering framover. Det bør være lett å gå fra ord til handling nå.
Jens B. Jahren leder YS Stat
Comments