Som eneste part står YS utenfor de kommende behandlingene i Rikslønnsnemnda, men alle venter vi spent på hva som blir utfallet.
I mellomtiden har UNIO Stat, Akademikerne Stat og LO Stat brukt mye spalteplass til å forfekte sitt syn på saken før den i det hele tatt er behandlet. YS Stat-leder Jens B. Jahren mener mye av argumentasjonen som er lagt frem er unyansert og overdrevet.
Du kan også lese innlegget i sin helhet i Dagens Næringsliv ved å følge lenken i bunnen av artikkelen.
– De kommende ukene er årets tariffoppgjør i staten til behandling i Rikslønnsnemnda. Dette gjelder ikke for YS Stat, som inngikk en ny tariffavtale med staten tidligere i år.
– I etterkant av årets tariffoppgjør har det vært fremmet mange påstander om virkninger av oppgjøret og hvordan det vil slå ut for den enkelte hovedsammenslutning, sist gjennom innlegg i DN fra Akademikerne stat, Unio Stat og Norsk Tjenestemannslag. Vi har vært opptatt av å vise respekt for det synet de andre partene har fremmet og står for, men det er også viktig å nyansere noen av de påstandene som nå kommer frem.
– I sitt innlegg hevder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne at staten har tvunget dem over på LO og YS' avtale. Realitetene er nærmest motsatt. Det vi sa «ja» til, etter lange forhandlinger og en krevende megling, var en avtale som var tilnærmet lik den avtalen Akademikerne og Unio hadde. De endringene som hadde kommet inn, dreide seg om element som alle partene i praksis har brukt; sikring av minstelønnsnivåer og godskrivningsregler som alle har nytte av.
– Begge disse elementene gir noe til alle.
– I tillegg kritiseres avtalen for at det er lagt inn generelle tillegg. Det er en merkelig at Akademikerne er så kritisk til at en mindre andel er satt av til et generelt tillegg til alle, all den tid de selv har praktisert dette i sine lokale forhandlinger siden 2016. Hoveddelen av midlene har vært benyttet til generelle tillegg for alle.
Jens B. Jahren
Leder YS Stat
Comments