Uravstemmingen for LO Stat og YS Stat endte med at førstnevnte sa klart nei, og sistnevnte sa et et klart ja. Så hva skjer nå?
«YS Stat hovedstyre har i dag, mandag 17.6.24 sagt ja til statens siste fremlagte tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. YS Stat arrangerte i henhold til vedtektene en uravstemming, men da det ikke ble avgitt nok stemmer til at denne iht. vedtektene er bindende, er denne å anse som rådgivende for YS Stat hovedstyre. Stemmene i uravstemmingen viste et klart ja flertall blant de som har stemt, ca 2/3 sa ja.
Riksmekler og staten ved personaldirektøren er orientert om resultatet", lyder denne pressemeldingen fra YS Stat.
Så blir det en eller to avtaler i staten? Eller kan det blir tre?
Det er fortsatt uklart. Det som er avklart etter denne uravstemmingen er at de som er på YS Stat sin hovedtariffavtale med staten, nå har en ferdig forhandlet avtale som har trådd i kraft. Virkningstidspunktet er 1. mai uavhengig av hva de tre andre hovedsammenslutningene (LO Stat, Unio og Akademikerne) lander på gjennom henholdsvis frivillig og tvungen lønnsnemd.
Lokale forhandlinger i virksomhetene må også mest sannsynlig vente til etter at disse to sakene er avgjort i lønnsnemda, da slike forhandlinger - både deltakere rundt forhandlingsbordet og om det blir ulike potter å forhandle om - blir påvirket av hvor mange avtaler det skal forhandles på.
Statens og YS Stat/LO Stat sitt opprinnelige ønske var at det ble en felles avtale for alle de fire hovedsammenslutningene, slik det var før 2016. Etter at Unio og Akademikerne gikk til streik i mot dette så venter man på at rikslønnsnemnda skal avgjøre om de blir "tvunget" med til samme avtale som YS Stat nå har inngått, eller om de skal fortsette med sin egen. Men i og med at LO Stat i denne uravstemmingen ikke godkjente avtalen som ble inngått etter mekling, må man FØRST avvente hva den frivillige lønnsnemnda beslutter. I teorien kan den avgjøre at LO Stat skal ha sin egen avtale de også - og da står man i den uheldige spagaten i å ha TRE hovedtariffavtaler i staten, i stedet for den ene som staten, LO Stat og YS Stat opprinnelig ønsket. Er det et reelt utfall?
Kristine Nergaard, som forsker på lønnsoppgjør ved Fafo, sier i denne artikkelen på Forskerforum at det kan komme flere utfall:
"Hvis Rikslønnsnemnda sier til Unio og Akademikerne at dere får YS Stat sin avtale, så er det åpenbart at LO Stat også får den. Alternativt kan Akademikerne og Unio fortsette med sin tariffavtale, så kan man tenke seg at det åpner for en annen løsning mellom staten og LO Stat, siden denne avtalen bygget på et premiss om at staten ville kreve like tariffavtaler, men at dette ikke ble oppnådd", sier Nergaard til Forskerforum.
Hun anser det som usannsynlig at LO Stat havner på avtalen til Unio og Akademikerne.
Det beste for YS Stats medlemmer
– Vi har fått gjennomslag for mange av våre krav og mener at dette bør være et godt grunnlag for videre arbeid med èn tariffavtale i staten. Vi mener avtalen tjener våre medlemmer, uavhengig av formal-/real kompetanse og stilling i staten, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren, godt fornøyd med å ha fått på plass YS Stat sin tariffavtale med staten.
Dette betyr at YS Stat har inngått en tariffavtale med staten for perioden 1.mai 2024-30.april 2026. Alle de som er på YS Stats tariffavtale får de avtalte lønnstilleggene etterbetalt fra 1. mai 2024, selv om vi nå må vente på resultatene av frivillig nemnd (for LO Stat) og kjennelse Rikslønnsnemnda (for Akademikerne og Unio) er klart før. Stortinget avgjør senere denne uken om det generelle tillegget i avtalen kan utbetales snarest, eller om det også må avvente til de to rikslønnsnemdene har avgjort saken.
– YS Stat mener en fordeling av sentrale tillegg, samt avsetning av 2,15% til lokale forhandlinger (også kjent som 2.5.1-forhandlinger) gir et oppgjør som ivaretar sentral lønnsvekst, og samtidig gir våre forbund ute i virksomhetene muligheter til å foreta de lokale tariffmessige grep man ønsker, legger Jahren til.
Se mer utdypende forklaring på resultatet av YS Stats hovedtariffavtale her:
Hva betyr frivillig lønnsnemd?
Hva er tvungen lønnsnemd?
Om det skulle skje noe med økonomien i en eller flere av avtalene som et resultat av behandlingen i frivillige nemnda som LO Stat skal inn i , eller Rikslønnsnemnda som Akademikerne og Unio skal inn i, har YS Stat i sin avtale med staten en sikringsklausul som gir rett til å gjenoppta forhandlingene med staten.
Hva mener de andre partene?
– Vårt mål om like avtaler og kontroll over lønnsutviklingen i staten står seg fortsatt, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra Arbeiderpartiet.
– Nå har vi bedt Rikslønnsnemnda løse tvisten med LO Stat om ny hovedtariffavtale i staten og unngår dermed ny streik, legger hun til.
LO Stat på sin side la fort streikevåpenet til side selv om 76% av medlemmene forkastet forhandlingsresultatet mellom dem og staten ved å stemme nei i uravstemmingen.
– Vi må vurdere muligheten for hva vi vil oppnå ved en streik satt opp mot det vi kan oppnå i en frivillig nemnd. Vårt styre mener det sistnevnte bør prøves. Styret vurderer det slik at sjansen til å oppnå positive endringer i det fremforhandlede resultatet ikke er store. Basert på at Akademikerne og Unio ikke oppnådde noe med sin streik før det ble tvungen lønnsnemd, sier LO Stat-leder Egil André Aas i en pressemelding.
Etter hva jegerstatsansatt.no kjenner til har dette valget satt sinnene i kok hos Norsk Tjenestemannslag spesielt, da de mener at når det ikke blir streik med et slikt flertall så settes medlemsdemokratiet til side.
Hva som blir det endelige resultatet av årets lønnsoppgjør lar altså vente på seg - også for deg som er medlem i et YS Stat-forbund.